Jens Stegger Ledaals artistic practice encompasses a diversity of forms and expression, materials and different media; such as prints, sculpture, photography, film, textile and performative, collective and processual projects.

His most distinctive is the ongoing collectivistic project Spatial Ops, where different field exercises are combined with methods and aesthetics from both the military and the field of art. This military interest is also expressed in specific art works, like in his ceramic sculptures shaped like tank traps and his prints based on isometric projection, also known as military perspective.

Even though these works of art are part of an overarching concept, they are not limited to being parts of the whole. The artworks represent aesthetic qualities on their own terms, and inscribe themselves in art historical traditions. In particular, minimalism and geometric forms are prominent, but traditional landscape painting is also clearly present as a reference in photography and graphic works.

Even though these works of art are part of an overarching concept, they are not limited to being parts of the whole. The artworks represent aesthetic qualities on their own terms, and inscribe themselves in art historical traditions. In particular, minimalism and geometric forms are prominent, but traditional landscape painting is also clearly present as a reference in photography and graphic works.

A range of the artist`s current aesthetic explorations are highlighted in this exhibition.

A central sculptural project for Jens Ledaal Stegger, is in the ceramic sculptures mentioned above, who in shape and form are based on tank traps.

Ledaal calls them “Czech hedgehog/Rietveld joint”, in reference to the Dutch designer and architect Gerrit Rietveld (1888-1964). In 1917, Rietveld designed the famous The Red and Blue Chair, applying three right-angled overlapping battens to the design, now known as The Rietveld joint. That also happens to be the basic form of tank traps developed in Czechoslovakia between the world wars. Ledaal uses the joint as basic form in a series of ceramic sculptures given individuality in expression through different paintworks, glazes and surface treatment.

In the world of art, ceramics was until recently connected mostly with the applied arts and the arts and crafts disciplines. In the Scandinavian Design movement after the second world war, for instance, ceramics was a prominent material and used in the making of smaller, decorative ceramic figurines and sculptures, in addition to everyday ceramic objects made for home decoration purposes. Arts and crafts broke with the user aspect and the decorative elements of everyday objects, and instead put emphasis on more experimental and sculptural forms in ceramics. It is tempting to see Ledaals ceramic project in this light, as a nod to the history of modern ceramics. In accordance with this view, Rietveld´s language of form was a precursor to the movement of applied arts in its focus on simple, pure, and often, geometrical forms. At the same time, ceramics has become a legitimate and restraint material in Contemporary Arts, as part of a new material awareness.

Another project, initially mentioned, are Ledaals graphic prints and paintings inspired by isometric projection. These are relatively simple in expression with white stripes on a blue background, in a form of staggered grid pattern. The grid, as motif and form was a prominent presence in minimalistic art in the 1960s. According to the art theorist Rosalind Krauss, who wrote an important essay on the use of the grid in Modern art, the grid already appeared in cubism in the early 1900s as a marker of modern form.

Today, the grid is perhaps associated more with computer graphics and pixels on screens. In his prints, Ledaal plays with this structure, breaks it up and hence, creates contrasts between the rigid squares, bent and floating forms, he draws a section of a landscape with mountains and valleys, and in this respect, connects with landscape painting, historically dominant in Norwegian art history, but also to cartography as a means of understanding and navigating the physical world. .

Text by: Andre Gali

Jens Stegger Ledaal: Rom, objekt og estetikk

Jens Stegger Ledaals kunstneriske praksis rommer et mangfold av former og uttrykk, materialer og medier; som trykk, skulptur, fotografi, film, tekstil og performative og prosessuelle prosjekter.

Det mest særegne han har utviklet så langt er det pågående kollektivistiske prosjektet Spatial Ops der han gjennom ulike former for feltøvelser kombinerer metoder og estetikk fra militæret og kunstfeltet. Denne interessen for det militære kommer også til uttrykk i konkrete kunstverk, som i keramikk-skulpturer der formen er hentet fra stridsvognsperrer og trykk der grafiske motiver er utformet med utgangspunkt i isometrisk projeksjon, også kalt militærperspektiv.

Men selv om verkene inngår i det overordnete konseptet, er de ikke begrenset til det. Verkene har også estetiske kvaliteter på egne premisser, og skriver seg inn i kunsthistoriske formtradisjoner. Særlig er minimalisme og geometriske former fremtredende, men også landskapsmaleriet er tydelig tilstede som referanse i fotografier og grafiske verk.

I denne utstillingen fremheves de ulike estetiske undersøkelsene Ledaal jobber med for tiden. Et fremtredende skulpturelt prosjekt er de keramiske skulpturene jeg nevnte over, som formmessig har utgangspunkt i stridsvognsperrer. Ledaal kaller dem «Tsjekkisk pinnsvin/Rietveldsk ledd» og refererer både i form og tittel til den kjente moderne, nederlandske møbeldesigneren og arkitekten Gerrit Rietveld. I 1917 laget han stolen The Red and Blue Chair som han er særlig kjent for. Da han tegnet den stolen, anvendte han det som siden er blitt kjent som et Rietveldsk ledd, tre lekter som overlapper hverandre. Dette utgjør også grunnformen i pansersperrer utviklet i Tsjekkoslovakia i mellomkrigstiden. Ledaal bruker leddet som en grunnform i en serie keramiske skulpturer, som får individuelle uttrykk gjennom ulike former for bemaling, glasurer og overflatebehandlinger.

I kunstsammenheng har keramikken, inntil nylig, vært koblet på brukskunsten og kunsthåndverket. For eksempel var keramikk et sentralt materiale i etterkrigstidens Scandinavian Design, der det ble utviklet små, dekorative keramiske skulpturer – i tillegg til brukskeramikken – som kunne pryde hjemmet.

Kunsthåndverket brøt med bruksaspektet og det dekorative ved brukskunsten og vektla det eksperimenterende og det skulpturelle ved keramikken. Det er fristende å lese Ledaals keramiske prosjekt i et slikt lys, som et nikk til moderne keramikk-historie. Til det hører at Rietvelds formspråk var en forløper for brukskunstbevegelsens vekt på enkle, rene – gjerne geometriske – former.

Et annet prosjekt nevnt innledningsvis er grafiske trykk og malerier inspirert av isometrisk projeksjon. Disse er relativt enkle i sin formgivning med hvite striper over blå bakgrunn, i et slags forskjøvet rutemønster. Rutemønsteret (grid) som motiv og form var gjennomgående for minimalismen på 1960-tallet, men ifølge kunstteoretiker Rosalind Krauss, som har skrevet en toneangivende artikkel om rutemønsteret i moderne kunst, kom rutemønsteret inn i kunsten allerede i kubismen fra tidlig 1900-tallet som en markør for moderne form.

I dag forbinder vi rutemønsteret kanskje mest med datagrafikk og pixler på en skjerm. I trykkene leker Ledaal med denne formen, bryter den opp og skaper kontraster mellom rigide firkanter og mer bøyde og flytende former, han tegner ut utsnitt av landskap med fjell og daler og knytter seg dermed til landskapsmaleriet, som har vært så dominerende i norsk kunsthistorie, og til kartografi som måte å forstå og orientere seg i den fysiske verden.

Tekst av: Andre Gali

Jens Stegger Ledaal: Space, Object and Aesthetics

Eirik Falckner & Trude Westby Nordmark

I See What I Saw - Anders Hald